Hvordan kan vi skape lønnsomme bedrifter som samtidig tar vare på naturen og forvalter bioressursene på en bærekraftig måte?
Dette spørsmålet sto i fokus når studentene fra studiet «Verdiskaping, bærekraft og sirkulær bioøkonomi» var samlet på Røros for å lære av regionens virksomheter.
Studiet er et resultat av et prosjektsamarbeid mellom NIBIO, Nordlandsforskning, SINTEF og Nord universitet. Målet er å styrke kunnskap og kompetanse på bærekraft og bioøkonomi i biobasert næringsliv i regionen. Med SINTEF i prosjektledelsen og finansiering fra Trøndelag fylkeskommune, har prosjektet utviklet en serie mikroemner som gir deltakerne økt kompetanse om mulighetene sirkulær bioøkonomi og det grønne skiftet gir store og små bedrifter.
Samarbeid gir relevant kompetanse for det grønne skiftet
Prosjektleder Torgunn Sollid-Bolås fra SINTEF forteller at utviklingsarbeidet er gjennomført i tett dialog med representanter for biobasert næringsliv og de biobaserte klyngene, samt i samspill med studiesentrene i Trøndelag, Grønt Kompetansesenter Mære/Skjetlein og Val FOU.
– Dette samspillet har vært avgjørende for å treffe på kursinnholdet. Tilbudet må oppleves relevant for de som «har skoa på». Vi har også fått et godt samarbeid med studiesentrene i Trøndelag, som bistår med det praktiske rundt samlingene, hjelper til med å finne gode bedriftsbesøk, og rekrutterer studenter.
Bærekraft i praksis
Under samlingen fikk studentene både teoretisk undervisning og praksisnære eksempler fra næringslivet. Først gikk turen til Galåvolden gård, kjent for sine prisbelønte meieriprodukter og fokus på lokal verdiskaping. Deretter besøkte de Rørosrein og Rørosmeieriet. Bedriftsbesøkene ga verdifull innsikt i hvordan bedriftene jobber med bærekraftige løsninger. Under den teoretiske undervisningen kom Rørosfisk, Stensaas Reinstyrsslakteri, Røros Bryggeri og FIAS for å fortelle om hvordan de forholder seg til bærekraft og jobber med det.
Hos Rørosmeieriet fikk studentene høre hvordan tradisjon og bærekraft går hånd i hånd.
– Meieribransjen har alle forutsetninger for å være ressursoptimal. Levende jord, grønt gress, vann, fjøs og kyr er det som trengs for å produsere livsviktig mjølk, sier Trond Vilhelm Lund, meieribestyrer ved Rørosmeieriet
Kombinasjon av teori og praksis
Karoline Larsen, daglig leder i Nord Fosen Utvikling og student på emnet, roser samlingen:
– Jeg hadde et kjempestort utbytte. Det var en veldig god kombinasjon av teori og praksis, og foredragene ga innsikt i hvordan man må jobbe helhetlig med bærekraft. Samtidig var det inspirerende å møte engasjerte bedriftsledere som viste hvordan de jobber med kontinuerlige forbedringer. Jeg valgte studiet fordi det er lett å kombinere med jobb, og fordi det gir både faglig påfyll og nettverk med andre som er opptatt av omstilling.
Et aktuelt og fremtidsrettet studietilbud
Samlingen på Røros markerte starten på en serie mikroemner med fokus på sirkulær bioøkonomi, bærekraftig innovasjon og utvikling i næringslivet. Mikroemnene består av både fysisk samling og nettbasert undervisning, og gir 2,5 studiepoeng. På samlingene vektlegges nettverksbygging, bedriftsbesøk og erfaringsutveksling.
– Vi er stolte over å ha utviklet en regionbasert serie av mikroemner tilpasset trøndersk næringsliv og ressursgrunnlag, sier Marit Bjørnevik, prodekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet.
Seniorrådgiver Arne Bardalen ved NIBIO understreker behovet:
– Bioøkonomi handler om verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser. Med rike naturressurser fra jord, skog og hav har Trøndelag et svært godt utgangspunkt for omstilling. Studiet gir næringslivet kompetansen det trenger i møte med nye krav.
– For å lykkes som bedrift i ei endringstid, må man se det større bildet. Bærekraft vil i stadig større grad påvirke all biobasert produksjon, legger Bjørnevik til.
