Emner og samlingsuker:

• Smittevern og hygiene
  Samlinger: uke 35, 38 og 44
• Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
  Samlinger: uke 47, uke 1 og uke 4
• Velferdsteknologi
  Samlinger: uke 10, 14 og 17

Om studiet:

• Hvert emne gir 10 studiepoeng
• Varighet: 10 uker per emne
• Omfang: ca. 266 timer per emne
• Det er mulig å ta ett, to eller alle tre emner
• Obligatorisk oppmøte på fysiske samlinger (nettundervisning kommer i tillegg og er frivillig)

Emnene er en del av videreutdanningen i observasjon og vurderingskompetanse i helsetjenesten. 

Studentavgift: 1700,- per år.

Gjennomføring:

Studiested: Gauldal videregående skole – 3 fysiske samlinger per emne.

Undervisningen kombinerer teori og erfaringsbasert læring. Du bruker din egen yrkeserfaring aktivt i oppgaver, refleksjon og samarbeid med andre studenter, og får veiledning som hjelper deg å knytte teori til praksis.

Kombinerer digital undervisning med samlingsdager på Støren.

Smittevern og hygiene (10 sp)

 

Innhold: 

 

• Mikrobiologi og hygiene

• Aktuelle lover, forskrifter og styrende dokumenter f.eks.:

• Smittevernloven
• Forskrift om smittevern i helsetjenesten
• Infeksjonskontroll programmet

• Sykdomsfremkallende mikroorganismer og infeksjoner de forårsaker
• Kroppens forsvar mot sykdommer
• Resistente bakterier
• Overføring av smittestoff – smittekjeden
• Basale smittevernsrutiner

 

4 b Observasjoner og tegn på infeksjonssykdom

• Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og deres konsekvenser
• Bakterielle infeksjoner, virusinfeksjoner og soppinfeksjoner

• Urinveisinfeksjoner
• Mage/ tarm infeksjon
• Infeksjoner i sår
• Luftveisinfeksjoner
• Infeksjoner relatert til intravaskulære katetre
• Nedsatt immunforsvar

• Sepsis
• Observasjons- og kartleggingsverktøy

 

4 c. Praktisk smittevern 

• Basale smittevernsrutiner
• Smitteisolering
• Ulike smitteregimer
• Bruk av prosedyrer

• Planlegging, gjennomføring og dokumentasjon

• Rene og aseptiske prosedyrer som f.eks.:

• Innleggelse av kateter
• Stell av PVK
• Sårstell og prøvetaking av sår

• Etiske problemstillinger innen praktisk smittevern

 

Læringsutbytte

 

Studenten

• har kunnskap om mikroorganismer, hvordan de kan skape sykdom og kroppens forsvar mot sykdom
• har kunnskap om smittekjeden, basale smittevernsrutiner, hygieniske prinsipper og smittevernstiltak
• har kunnskap om undersøkelsesmetoder, observasjons- og kartleggingsverktøy som benyttes for å avdekke smitte og tegn på infeksjon
• har innsikt i aktuelle lover, forskrifter og styrende dokumenter
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om smittevern og hygiene
• forstår betydningen av hygiene og smittevern i helsetjenesten for å forhindre resistensutvikling i et samfunnsperspektiv

 

Ferdigheter

 

Studenten

• kan anvende kunnskap om mikrobiologi og hygiene i yrkesutøvelsen for å forebygge og begrense infeksjoner
• kan anvende kunnskap om basale smittevernrutiner for å bryte smitteveier og forebygge smittespredning
• kan anvende observasjon for å identifisere tegn på infeksjoner og utføre infeksjonsforebyggende tiltak
• kan finne informasjon og fagstoff om hygieniske problemstillinger og komme med forslag til problemløsning
• kan kartlegge og identifisere behov og utføre infeksjonsforebyggende tiltak som er nødvendige for å opprettholde helsetjenestens krav til hygiene og smittevern

 

Generell kompetanse

 

Studenten

• har forståelse for viktigheten av retningslinjer knyttet til smittevern og hygiene
• kan utføre smittevernsarbeid etter arbeidsplassens prosedyrer og rutiner for kvalitetssikring og internkontroll
• har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over etiske problemstillinger innen hygiene og praktisk smittevern
• kan utvikle arbeidsmetoder innen hygiene og praktisk smittevern gjennom veiledning og kunnskapsdeling i henhold til gjeldende lovverk og forskrifter
• kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse innen smittevern og hygiene

 

Arbeidsinnsats

 

Arbeidskrav

• Ferdighetstest
• Skriftlig oppgave
• Avsluttende praktisk prøve med tilhørende fagsamtale

 

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få sluttvurdering i emnet

 

Oppmøteplikt

 

75% oppmøte på fysiske samlinger.

Der studenten overskrider fraværsgrensen på de fysiske samlingene, vil faglærer og utdanningsleder kunne vurdere om studenten ikke skal bestå emnet. Dersom slik vurdering tas, vil heller ikke studenten kunne fullføre utdanningen før emnet er vurdert til bestått.

I tillegg til oppmøtekravet på fysiske samlinger, kan det være obligatoriske arbeidskrav som krever oppmøte enten fysisk eller digitalt. Disse inngår ikke i oppmøteprosenten, men må gjennomføres og godkjennes for at studenten skal kunne få bestått emnet.

 

Vurdering

 

• Formell vurdering av arbeidskrav med godkjent/ ikke godkjent

Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Studentens arbeidskrav danner grunnlag for emnekarakteren. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

• Formell sluttvurdering av emnet med karakter A-F

 

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring (10 sp)

 

Innhold: 

 

• Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Aktuelle lover, forskrifter og styrende dokumenter som f.eks.:

• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
• Lov om kommunale omsorgstjenester m.m.
• Lov om pasient- og brukerrettigheter

Rehabiliteringspyramiden

Hverdagsrehabilitering – en arbeidsform

• Målgrupper og kriterier for hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring – et tankesett

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Å leve med funksjonsnedsettelse

Medvirkning, motivasjon, mestring og empowerment

 

5 b. Observasjon og kartlegging innen hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

• Egenomsorg og livskvalitet – Hva er viktig for deg?
• Aktivitetshjulet og SMARTE mål
• ADL

• som begrep
• kartlegging av ADL og funksjonsnivå (fokus på ressurser, muligheter og utfordringer)

• Aktuelle kartleggingsverktøy

 

5 c. Kommunikasjon og samhandling

• Helsepedagogikk

• Ulike kommunikasjonsformer med fokus på undervisning, veiledning og rådgivning
• Motiverende intervju (MI)

• Brukermedvirkning og samvalg
• Helsepedagogikk

• Undervisning, veiledning og rådgivning
• Motiverende intervju (MI)

• Pårørendes rolle
• Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid- koordinering av tjenestetilbudet

 

Læringsutbytte

 

Studenten:

• har kunnskap om rehabilitering, hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og helsefremmede og forebyggende helsearbeid
• har kunnskap om hvordan økt livskvalitet kan oppnås gjennom hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• har kunnskap om aktuelle målgrupper som kan ha nytte av hverdagsrehabilitering
• har kunnskap om hvordan hverdagsaktiviteter og ADL kan benyttes i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• har kunnskap om betydningen av brukermedvirkning, samvalg, motivasjon og mestring
• har kunnskap om relevante observasjons- og kartleggingsverktøy som benyttes i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• har kunnskaper om prinsipper for veiledning, kunnskapsformidling og motiverende samtale
• har innsikt i aktuelle lover, forskrifter og styrende dokumenter
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• forstår viktigheten av helsefremmede- og forebyggende arbeid for å fremme mestring, selvstendighet og deltagelse

 

Ferdigheter

 

Studenten

• kan anvende kunnskap om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring slik at bruker oppnår økt livskvalitet, gjenvinner og opprettholder best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse
• kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i samarbeid med pasienten og motivere til livsstilsendringer og mestring når helse og funksjonsevne endres
• kan anvende og innhente kunnskap om hva som er viktige aktiviteter for den enkelte, og observere og kartlegge behov og ressurser
• kan anvende veiledning som verktøy i møte med pasient/ bruker og pårørende i prosessen med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• kan anvende motiverende intervju som verktøy for å fremme mestring og motivasjon
• kan anvende kartleggingsverktøy for å kartlegge pasient/brukers funksjonsnivå og identifisere behov for hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring, og iverksette tiltak ut fra dette

 

Generell kompetanse

 

Studenten

• har forståelse for betydningen av veiledning, kommunikasjon og motiverende intervju som et verktøy i samhandlingen med pasient/ bruker
• har forståelse for viktigheten av aktivitet og deltagelse i tråd med prinsipper om brukermedvirkning i arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring for å bidra til et friskere liv
• har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar brukerens opplevelse av medvirkning, motivasjon og mestring i arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• kan utføre arbeidet med forståelse for viktigheten av tidlig innsats, målrettet arbeid og samarbeid med andre fagfeller i arbeid med pasienter som deltar i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
• kan bygge relasjon med brukere, pårørende, kollegaer og samarbeidspartnere i rehabiliteringsarbeidet
• kan medvirke til å utvikle arbeidsmetoder som legger til rette for å fremme brukerens ressurser og ivareta behov

 

Arbeidsinnsats

 

Emnet inneholder tre arbeidskrav. De to første er en skriftlig oppgave og/eller praktisk/muntlig presentasjon eller ferdighetstest individuelt eller i gruppe. Det tredje arbeidskravet er en individuell fagsamtale. Alle tre arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

 

Oppmøteplikt

 

75% oppmøte på fysiske samlinger.

Der studenten overskrider fraværsgrensen på de fysiske samlingene, vil faglærer og utdanningsleder kunne vurdere om studenten ikke skal bestå emnet. Dersom slik vurdering tas, vil heller ikke studenten kunne fullføre utdanningen før emnet er vurdert til bestått.

I tillegg til oppmøtekravet på fysiske samlinger, kan det være obligatoriske arbeidskrav som krever oppmøte enten fysisk eller digitalt. Disse inngår ikke i oppmøteprosenten, men må gjennomføres og godkjennes for at studenten skal kunne få bestått emnet.

 

Vurdering

 

Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Studentens arbeidskrav danner grunnlag for emnekarakteren. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

• Formell vurdering av arbeidskrav med godkjent/ikke godkjent
• Formell sluttvurdering av emnet med karakter A-F

 

Velferdsteknologi (10 sp)

 

Innhold: 

 

6 a. Velferdsteknologi

• Aktuelle lover, forskrifter og styrende dokumenter for bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten
• Ulike kategorier av velferdsteknologi

• Trygghetsskapende teknologier
• Mestringsteknologier
• Utrednings- og behandlingsteknologier
• Velværeteknologier

 

6 b. Observasjon og kartlegging innen velferdsteknologi

• Observasjon, vurdering og kartlegging av brukerbehov for velferdsteknologiske løsninger
• Samarbeid med bruker, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere og deres kompetanse innen velferdsteknologi
• Digital kompetanse hos helsepersonell
• Relasjonskompetanse hos helsepersonell

• Personlig kompetanse
• Kommunikasjonskompetanse
• Veiledningskompetanse

 

6 c. Etikk og bruk av velferdsteknologi

• Velferdsteknologi som bidrar til god helse, mestring og en bærekraftig samfunnsutvikling
• Brukers perspektiv og rolle – brukermedvirkning
• Etiske og juridiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi

• Informasjonssikkerhet og personvern
• Inngripende teknologi
• Samtykke

 

Læringsutbytte

 

Studenten

• har kunnskap om velferdsteknologi, ulike former og anvendelse av velferdsteknologi
• har kunnskap om samtykkekompetanse, frivillighet og bruk av tvang innen velferdsteknologi
• har kunnskap om kommunikasjon, veiledning og betydningen av relasjonskompetanse som fremmer understøtter trygghet hos mottaker av teknologisk assistanse
• har kunnskap om kartleggingsverktøy som benyttes for å kartlegge og vurdere den enkeltes funksjonsnivå og behov for velferdsteknologiske løsninger
• har innsikt i aktuelle lover, forskrifter og styrende dokumenter
• kan oppdatere sin fagkunnskap om hvilke velferdsteknologiske løsninger som best ivaretar brukerens individuelle behov og som gir økt opplevelse av mestring og livskvalitet
• forstår betydningen av velferdsteknologi og velferdsteknologiske løsninger som kan benyttes i helsetjenesten for å fremme mestring, selvstendighet og brukermedvirkning

 

Ferdigheter

 

Studenten

• kan anvende kunnskap om velferdsteknologiske løsninger i planlegging og utøvelse av forebyggende og helsefremmende arbeid, med fokus på pasient/ brukers ressurser og behov
• kan anvende kunnskap om kartleggingsverktøy som benyttes for å kartlegge og vurdere den enkeltes funksjonsnivå og behov for velferdsteknologiske løsninger
• kan anvende teknikker for veiledning, kommunikasjon og relasjonskompetanse for å skape tillit og bygge gode relasjoner til pasient/bruker og pårørende
• kan finne informasjon og fagstoff om velferdsteknologiske løsninger  som er aktuelt for helse- og omsorgsektoren, og se behovet for iverksetting av tiltak
• kan kartlegge og identifisere brukerens behov for velferdsteknologi, og iverksette ulike former for velferdsteknologiske løsninger

 

Generell kompetanse

 

Studenten

• har forståelse for betydningen av egen yrkesrolle i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av velferdsteknologiske løsninger hos den enkelte bruker
• har forståelse for faglige etiske utfordringer og dilemmaer velferdsteknologi kan ha for pasient/bruker og pårørende
• har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar brukermedvirkning i samhandling med pasient/bruker og pårørende
• kan utføre helsefremmende arbeidsoppgaver gjennom velferdsteknologi som ivaretar pasient/brukers behov basert på likeverdighet og respekt
• kan utvikle bærekraftige velferdsteknologiske tjenester som er i tråd med brukerens behov og i henhold til gjeldende lover og forskrifter
• kan bygge relasjoner med kollegaer og leverandører av velferdsteknologiske løsninger slik at bruker og pårørende opplever trygghet og har tillit til tjenestetilbudet

 

Arbeidsinnsats

 

Emnet inneholder tre arbeidskrav. De to første er en skriftlig oppgave og/eller praktisk/muntlig presentasjon eller ferdighetstest individuelt eller i gruppe. Det tredje arbeidskravet er en individuell fagsamtale.

Alle tre arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

 

Oppmøteplikt

 

75% oppmøte på fysiske samlinger.

Der studenten overskrider fraværsgrensen på de fysiske samlingene, vil faglærer og utdanningsleder kunne vurdere om studenten ikke skal bestå emnet. Dersom slik vurdering tas, vil heller ikke studenten kunne fullføre utdanningen før emnet er vurdert til bestått.

I tillegg til oppmøtekravet på fysiske samlinger, kan det være obligatoriske arbeidskrav som krever oppmøte enten fysisk eller digitalt. Disse inngår ikke i oppmøteprosenten, men må gjennomføres og godkjennes for at studenten skal kunne få bestått emnet.

 

Vurdering

 

Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Studentens arbeidskrav danner grunnlag for emnekarakteren. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

• Formell vurdering av arbeidskrav med godkjent/ikke godkjent
• Formell sluttvurdering av emnet med karakter A-F

Har du noen spørsmål?

Synes du dette studiet virker spennende, men er usikker på hvordan du kommer i gang? Fagskolen i Viken hjelper deg gjerne med å finne den løsningen som passer best for deg. Kontakt fagskolen per e-post: vikenfs@afk.no

Les mer og søk her